Tilbake til kurset

De indirekte gigantene: Microsoft, Google, Meta og Amazon

Når de fleste tenker på kunstig intelligens, tenker de gjerne på selskaper som OpenAI eller Anthropic. Men disse selskapene er ikke børsnoterte, og vanlige investorer kan derfor ikke kjøpe aksjer direkte i dem. Heldigvis finnes det andre måter å få eksponering mot AI-utviklingen på. I denne modulen skal vi se på de store teknologiselskapene som enten eier deler av de ledende AI-selskapene eller utvikler sine egne AI-løsninger. Disse selskapene omtales ofte som de indirekte gigantene i AI-kappløpet.

Da kunstig intelligens for alvor kom inn i offentlighetens søkelys gjennom ChatGPT, begynte mange investorer å lete etter muligheter til å investere i teknologien. Problemet var at OpenAI ikke var børsnotert.

For de fleste investorer betyr dette at man må finne andre veier inn i AI-markedet. Den vanligste løsningen er å investere i de store teknologiselskapene som finansierer, eier eller samarbeider med de ledende AI-miljøene.

Microsoft er kanskje det mest kjente eksemplet. Selskapet har investert titalls milliarder dollar i OpenAI og har integrert teknologien i store deler av sitt produkttilbud. ChatGPT-teknologi brukes i dag i Microsoft Copilot, Office-pakken, Azure-plattformen og en rekke andre produkter.

For Microsoft handler AI ikke bare om forskning. Målet er å øke produktiviteten til kundene og samtidig skape nye inntektskilder. Dersom AI blir en integrert del av arbeidslivet, kan Microsoft være blant de største vinnerne.

Alphabet, morselskapet til Google, er en annen sentral aktør. Google har arbeidet med kunstig intelligens i mange år og eier forskningsmiljøet DeepMind, som regnes blant verdens fremste AI-laboratorier.

DeepMind har stått bak flere teknologiske gjennombrudd, blant annet innen medisinsk forskning og avanserte språkmodeller. Google har også utviklet Gemini-familien av AI-modeller som konkurrerer direkte med OpenAI og Anthropic.

Google står samtidig overfor en spesiell utfordring. Store deler av selskapets inntekter kommer fra søkemotoren. Dersom AI endrer hvordan mennesker søker etter informasjon, må Google tilpasse seg for å beskytte sin markedsposisjon.

Meta, selskapet bak Facebook, Instagram og WhatsApp, har valgt en litt annen strategi. Mark Zuckerberg har vært tydelig på at kunstig intelligens er en av selskapets viktigste satsinger.

I stedet for å holde teknologien lukket har Meta gjort mye av AI-utviklingen tilgjengelig gjennom åpne modeller som Llama. Målet er å bygge et stort økosystem rundt teknologien og samtidig styrke selskapets egne produkter.

Meta bruker allerede AI i annonsering, innholdsfiltrering, anbefalingssystemer og kommunikasjon. Dersom AI fortsetter å forbedre disse tjenestene, kan det bidra til økte inntekter og sterkere konkurransekraft.

Amazon er også en viktig aktør. Mange forbinder selskapet med netthandel, men Amazon Web Services (AWS) er i dag en av verdens største leverandører av skytjenester.

AI-modeller krever enorme mengder datakraft. Derfor er skytjenester blitt en viktig del av AI-industrien. Amazon har investert betydelige summer i Anthropic, selskapet bak AI-modellen Claude.

Gjennom samarbeidet får Anthropic tilgang til Amazons datakraft, mens Amazon får tilgang til teknologi som kan styrke egne tjenester. Dette illustrerer hvordan AI-utviklingen ofte skjer gjennom partnerskap mellom teknologiselskaper.

For investorer har de store teknologiselskapene flere fordeler. De har store inntekter, sterke balanser og etablerte markedsposisjoner. AI er bare én del av virksomheten deres.

Dette betyr at investorene ikke er fullstendig avhengige av at AI-satsingen lykkes. Dersom utviklingen skulle gå saktere enn forventet, har selskapene fortsatt andre produkter og inntektskilder.

Samtidig kan denne tryggheten også være en ulempe. Selv om AI skulle bli en enorm suksess, vil effekten fordeles over svært store selskaper med mange ulike forretningsområder.

En liten AI-startup kan i teorien mangedoble sin verdi på kort tid. For Microsoft eller Google vil den samme veksten ofte få mindre betydning relativt sett.

Dette er en av grunnene til at noen investorer foretrekker mindre selskaper med høyere risiko, mens andre velger de store teknologigigantene.

Det finnes ingen fasit på hva som er riktig. Noen ønsker stabilitet og forutsigbarhet. Andre er villige til å ta større risiko i håp om høyere avkastning.

For mange nybegynnere representerer de store teknologiselskapene en enkel og oversiktlig måte å få eksponering mot kunstig intelligens på. De er lett tilgjengelige gjennom vanlige aksjekontoer og fond, og de har allerede vist at de kan omsette ny teknologi til lønnsomme produkter.

I neste modul skal vi se på en helt annen investeringsstrategi. I stedet for å satse på selskapene som utvikler AI, skal vi se på dem som leverer infrastrukturen som gjør AI mulig. Dette kalles ofte spade- og hakke-strategien.

Refleksjon

1. Hvorfor tror du mange investorer velger Microsoft, Google, Meta eller Amazon fremfor mindre AI-selskaper? 2. Hvilket av de fire selskapene synes du virker best posisjonert for AI-utviklingen, og hvorfor? 3. Hva ser du som den største fordelen ved å investere i store teknologiselskaper? 4. Tror du fremtidens største AI-vinner allerede finnes blant dagens teknologigiganter, eller kan et helt nytt selskap overta ledelsen?