Fond, ETF-er og private AI-selskaper

Når mange mennesker begynner å investere, starter de med fond fremfor enkeltaksjer. Årsaken er enkel. Et fond gir eierskap i mange selskaper samtidig, noe som reduserer risikoen dersom ett selskap skulle utvikle seg dårlig.

Det samme gjelder innen kunstig intelligens. I stedet for å forsøke å finne den ene store AI-vinneren, velger mange investorer å spre investeringene sine over flere selskaper.

Et fond forvaltes av profesjonelle forvaltere som velger hvilke selskaper fondet skal investere i. Investorene kjøper andeler i fondet og får dermed indirekte eierskap i alle selskapene fondet eier.

En ETF fungerer på mange måter som et fond, men handles på børsen på samme måte som en aksje. Forkortelsen ETF står for Exchange Traded Fund.

Fordelen med ETF-er er at de ofte har lave kostnader og kan kjøpes og selges gjennom vanlige aksjekontoer.

I løpet av de siste årene har det kommet flere fond og ETF-er som fokuserer spesielt på kunstig intelligens og teknologi.

Noen fond investerer bredt i teknologisektoren. Andre forsøker å identifisere selskaper som forventes å tjene spesielt mye på AI-utviklingen.

For mange investorer representerer slike fond en enkel måte å få eksponering mot AI uten å måtte følge hvert enkelt selskap tett.

Et annet interessant område er private AI-selskaper.

Mange av de mest omtalte AI-selskapene er ikke børsnoterte. OpenAI, selskapet bak ChatGPT, er et eksempel. Anthropic, som utvikler Claude, er et annet.

Normalt er investeringer i slike selskaper forbeholdt store investorer, venturefond og institusjoner.

For vanlige investorer finnes det imidlertid enkelte indirekte løsninger.

Et eksempel er Destiny Tech100, som er et børsnotert fond som investerer i private teknologiselskaper. Fondet har blant annet hatt eksponering mot OpenAI.

Slike fond gir muligheten til å få indirekte tilgang til selskaper som ellers ikke er tilgjengelige på børsen.

Samtidig må investorene være oppmerksomme på risikoen.

Verdien av slike fond kan avvike betydelig fra verdien av selskapene de eier. I enkelte perioder har investorer vært villige til å betale langt mer for fondsandeler enn de underliggende verdiene skulle tilsi.

Dette kalles ofte at fondet handles med premie.

Dersom premien senere forsvinner, kan investorene tape penger selv om de underliggende selskapene utvikler seg positivt.

Noen investorer finner også AI-eksponering gjennom venturefond og spesialiserte investeringsprodukter.

Disse løsningene kan gi tilgang til selskaper på et tidlig stadium, men innebærer ofte høyere risiko, mindre likviditet og høyere kostnader.

Det er derfor viktig å forstå hva man investerer i.

For mange nybegynnere kan brede fond eller ETF-er være et godt utgangspunkt. De gir eksponering mot AI-utviklingen samtidig som risikoen fordeles over mange selskaper.

Mer spesialiserte produkter kan være interessante for erfarne investorer, men krever vanligvis mer kunnskap og større risikovilje.

En viktig lærdom er at kunstig intelligens ikke nødvendigvis handler om ett enkelt selskap. Utviklingen påvirker mange deler av økonomien, fra programvare og halvledere til datasentre og skytjenester.

Derfor kan en bred tilnærming ofte være like interessant som å forsøke å finne den neste store AI-vinneren.

Målet med denne modulen er ikke å anbefale bestemte fond eller produkter. Målet er å vise hvilke alternativer som finnes, og hvilke fordeler og ulemper de ulike løsningene har.

I neste og siste modul skal vi se på risiko, verdsettelse og hvordan man kan bygge sin egen investeringsplan.