Risiko og diversifisering

Når mange hører ordet risiko, tenker de på muligheten for å tape penger. Innen investering har begrepet en litt bredere betydning.

Risiko handler først og fremst om usikkerhet. Jo større usikkerhet det er knyttet til fremtidig verdiutvikling, desto høyere risiko anses investeringen å ha.

En sparekonto i banken har normalt lav risiko. Du vet omtrent hvor mye penger du vil ha om ett år, fordi renten er kjent på forhånd.

En aksjeinvestering er annerledes. Verdien kan være både høyere og lavere om ett år, og ingen kjenner resultatet på forhånd.

Denne usikkerheten er grunnen til at aksjer historisk har gitt høyere avkastning enn bankinnskudd. Investorene krever kompensasjon for risikoen de tar.

Det finnes mange typer risiko.

Selskapsrisiko er risikoen knyttet til et enkelt selskap. Dersom selskapet mister kunder, får økonomiske problemer eller møter sterk konkurranse, kan aksjekursen falle.

Bransjerisiko oppstår når hele sektorer opplever utfordringer. Teknologiselskaper kan for eksempel bli påvirket av nye reguleringer eller teknologiske endringer.

Markedsrisiko påvirker nesten alle investeringer samtidig. Under finanskriser eller økonomiske nedgangstider faller ofte store deler av markedet samtidig.

Valutarisiko er også viktig for norske investorer. Dersom du eier utenlandske aksjer eller fond, vil endringer i valutakursene påvirke verdien av investeringene.

Ingen investorer kan fjerne all risiko. Målet er derfor ikke å unngå risiko, men å håndtere den på en fornuftig måte.

Det viktigste verktøyet for dette er diversifisering.

Diversifisering betyr å spre investeringene på flere selskaper, bransjer og geografiske områder.

Uttrykket «ikke legg alle eggene i samme kurv» beskriver prinsippet godt.

Dersom du investerer alle pengene dine i én aksje, er du helt avhengig av at dette selskapet lykkes.

Dersom du investerer i hundre ulike selskaper gjennom et fond, blir du langt mindre sårbar dersom ett av selskapene får problemer.

Diversifisering kan skje på flere nivåer.

Man kan spre investeringene mellom ulike selskaper.

Man kan spre dem mellom ulike bransjer, som teknologi, helse, finans og industri.

Man kan også spre investeringene geografisk mellom ulike land og verdensdeler.

Mange globale indeksfond investerer i flere tusen selskaper fordelt på mange land. Dette gir svært bred diversifisering.

En annen viktig faktor er tid.

Historien viser at aksjemarkedet kan svinge betydelig på kort sikt. Enkelte år kan markedet falle kraftig.

Over lengre perioder har imidlertid markedene ofte vist evne til å hente seg inn igjen.

Dette betyr ikke at fremtidig avkastning er garantert, men det illustrerer hvorfor tidshorisonten er viktig.

En investor som trenger pengene neste måned bør normalt ta mindre risiko enn en investor som planlegger å spare i ti eller tjue år.

Risikovilje varierer også fra person til person.

Noen sover godt selv om investeringene svinger mye i verdi. Andre blir bekymret dersom markedet faller noen få prosent.

Ingen av disse reaksjonene er feil.

Det viktigste er å velge en investeringsstrategi som passer ens egen økonomi og personlighet.

Mange investorer gjør feil fordi de overvurderer hvor mye risiko de tåler.

Når markedet stiger, føler mange seg komfortable med høy risiko. Når markedet faller, oppdager de at de egentlig ikke liker store svingninger.

Derfor er det viktig å tenke gjennom risikoviljen før man investerer.

En godt diversifisert portefølje vil sjelden være den investeringen som gir høyest avkastning i et enkelt år.

Til gjengjeld kan den bidra til en mer stabil utvikling over tid.

For de fleste langsiktige investorer er dette en viktig fordel.

Målet er ikke å finne den perfekte investeringen. Målet er å bygge en portefølje som kan håndtere både gode og dårlige tider.

I neste modul skal vi se på hvordan man kan sette sammen en enkel spareportefølje basert på egne mål, egen tidshorisont og egen risikovilje.