Hva er et fond?

Et fond er en samling av mange ulike investeringer som eies i fellesskap av fondets investorer.

Når du kjøper andeler i et fond, kjøper du ikke aksjer direkte i ett enkelt selskap. I stedet kjøper du en liten andel av hele fondet.

Fondet investerer deretter pengene i en rekke ulike selskaper eller andre verdipapirer.

Tanken bak fond er enkel. Ved å eie mange investeringer samtidig blir man mindre sårbar dersom ett selskap utvikler seg dårlig.

Dette prinsippet kalles diversifisering, eller risikospredning.

Dersom du eier aksjer i bare ett selskap, er du helt avhengig av hvordan dette selskapet lykkes.

Dersom du derimot eier andeler i et fond som investerer i hundre selskaper, vil problemer i ett selskap normalt ha langt mindre betydning.

Fond forvaltes av profesjonelle forvaltere som har ansvar for å investere fondets kapital.

Forvalterne analyserer selskaper, følger markeder og tar beslutninger om hvilke investeringer fondet skal eie.

For dette arbeidet betaler investorene et forvaltningshonorar.

Noen fond har relativt høye kostnader, mens andre har svært lave kostnader.

Det finnes mange ulike typer fond.

Aksjefond investerer hovedsakelig i aksjer. Disse fondene har ofte høyere forventet avkastning over tid, men også større svingninger.

Rentefond investerer i obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer. Risikoen er ofte lavere, men det samme gjelder normalt forventet avkastning.

Kombinasjonsfond investerer både i aksjer og renter. Målet er å skape en balanse mellom vekst og stabilitet.

En annen viktig kategori er indeksfond.

Et indeksfond forsøker ikke å finne de beste selskapene. I stedet følger det en bestemt børsindeks, for eksempel verdensindeksen eller Oslo Børs.

Dersom indeksen stiger, vil fondet normalt stige omtrent like mye. Dersom indeksen faller, vil fondet falle tilsvarende.

Fordi indeksfond krever mindre aktiv forvaltning, har de ofte svært lave kostnader.

Mange økonomer og investorer mener at lave kostnader er en av de viktigste faktorene for langsiktig avkastning.

Aktivt forvaltede fond forsøker derimot å slå markedet ved å velge ut selskaper som forvalteren mener vil gjøre det bedre enn gjennomsnittet.

Noen aktive fond lykkes godt, mens andre ikke gjør det.

Derfor er det ingen garanti for at et aktivt fond vil gi bedre avkastning enn et indeksfond.

For mange nybegynnere er indeksfond et naturlig sted å starte.

De gir bred eksponering mot mange selskaper samtidig, og kostnadene er ofte lave.

Fond gjør det også enklere å investere små beløp.

I stedet for å kjøpe aksjer i mange ulike selskaper, kan man kjøpe én fondsandel og få tilgang til hundrevis eller tusenvis av selskaper gjennom fondet.

Dette har gjort fond til en svært populær spareform for både privatpersoner og pensjonsordninger.

De fleste som har tjenestepensjon i dag, eier faktisk fond, enten de tenker over det eller ikke.

Fond innebærer likevel risiko.

Verdien av fond kan både stige og falle. Dersom aksjemarkedet faller, vil også de fleste aksjefond falle i verdi.

Forskjellen er at risikoen normalt er spredt over mange selskaper og markeder.

Dette gjør fond mindre sårbare enn investering i én enkelt aksje.

Tidshorisonten er også viktig.

Historisk har aksjefond gitt god avkastning over lange perioder, men det har vært mange perioder med betydelige fall underveis.

Derfor passer aksjefond best for investorer som kan tenke langsiktig.

Målet med fond er ikke å fjerne risiko, men å håndtere risiko på en mer kontrollert måte.

For mange investorer representerer fond en enkel og effektiv måte å bygge formue over tid uten å måtte følge hvert enkelt selskap i markedet.

I neste modul skal vi se nærmere på risiko og diversifisering, og hvorfor risikospredning er en av de viktigste prinsippene innen investering.